Høyttalersystem og scenemonitorer til Gamlekinoen på Voss

Voss Gamlekinoen skal rehabiliteres til framføringssal for akustisk/forsterket musikk og teater, samt tilrettelegges for møter og øving via sambruk med heradsstyresal. Det skal oppgraderes lydisolasjon mot utendørs lydkilder (særlig Skulegata), etableres og/eller tilpasses romakustikk (inkl. aktivt akustisk system, AAS) og gjennomføres akustiske tiltak i sal og scene for å oppnå ønskede etterklangstider og demping (flutterekko m.m.).

Innleveringsvilkår fra kunngjøringen

Frist for forespørsel/tilbud

10.08.2026

Språk

norsk, English

Elektronisk katalog

Tillatt

• Byggverk og rom skal prosjekteres og utføres i henhold til funksjonskrav i TEK17 kap. 13 (lyd), her med krav til lydklasse C som grunnlag (NS 8175:2012) samt prosjektkrav der det er angitt.Kilde: Kap. 2 «Krav og føringar» (TEK17 §13-6 til §13-9)
• Luftlydisolasjon: krav angitt i Tabell 1 gjelder total skiljeflate (inkl. dører og glasfelt). Eksempler: gamlekino–foajé Rw+C50-3150 ≥ 55 dB; gamlekino–støtteareal med dør Rw ≥ 40 dB (prosjektkrav); møterom–korridor med dørforbindelse Rw = 34 dB; møterom–videomøte uten dør Rw = 48 dB.Kilde: Kap. 2.1 «Luftlydisolasjon» / Tabell 1
• Luftlydisolasjon (gamlekino/scene): ny/rehabilitert sluse og dører skal dimensjoneres slik at total lydisolasjon minst Rw + Ctr = 43 dB for sluse-/dør-løsning mot utendørs lyd; eksempel for sluse: dør Rw+Ctr ≥ 38 dB og vegg med angitt oppbygging (GU 150 mm mineralull, 50 mm påforing krysslagt, 2 lag gips). Dør i salen skal ha minst Rw+Ctr = 38 dB, og eksisterende dør rehabiliteres for bedre tetting.Kilde: Kap. 3.1 «Eksternstøy»
• Trinnlyd: i gamlekinoen skal vegd normalisert trinnlydnivå L'n,w ≤ 48 dB (prosjektkrav). For å oppnå krav i sidevegs (ved betongdekke 160 mm) kreves trinnlydforbedring minst ΔLw = 15 dB (f.eks. trinnlyddempende gulvbelegg/teppegulv).Kilde: Kap. 2.2 «Trinnlydnivå» / Tabell 2 og Kap. 4 «Trinnlyd»
• Romakustikk: det skal etableres/forberedes for aktivt akustisk system (AAS) i salen for regulering av etterklangstid. Målsetningsnivå for midlere etterklangstid Tm ~ 1 sekund med AAS av (for forsterket musikk) og valg av tiltak for frekvensområde (toleranse basert på NS 8178).Kilde: Kap. 2.3 «Romakustikk» og Kap. 5.1 «Kinosalen» (AAS, målsetning)
• AAS/musikkmodi-støy (tekniske installasjoner i salen): krav til støy fra bygningstekniske installasjoner i kinosalen med AAS avslått og spesifikk salmodus. For akustisk konserter: Lp,AT ≤ 22 dB og Lp,AF,max ≤ 24 dB (prosjektkrav). For forsterkede konserter/teater/konferanse aksepteres +5 dB.Kilde: Kap. 6.1 «Salen»
• Støy fra korridor: områder rundt som kan åpnes mot salen i bruk skal ha støynivå maksimalt Lp,AT = 30 dB.Kilde: Kap. 6.1 «Korridor»
• Heis: planlegges så stille som mulig; støynivå fra heis skal være under Lp,AF,max = 24 dB med døra lukket.Kilde: Kap. 3.3 «Gamlekinoen» / «Heis»
• Dører og sluser i gamlekino/scene: ny dør inn mot trapperom/heis bak på scena skal ha lydisolasjon minst Rw = 43 dB; dør ut mot korridor: Rw = 43 dB; nye dører mot vestibyle: minst Rw = 38 dB.Kilde: Kap. 3.3 «Gamlekinoen» / «Sluse mot vestibyle»
• Generell utførelse og tilslutninger ved lydskillevegger: lydkrav-vilkår bl.a. om at vegger med høyere lydkrav skal gå helt opp til overliggende tak/dekke, fuging i alle overganger med elastisk fugemasse, avbryting av gjennomgående platekledninger i flankerende konstruksjoner for R’w > 38 dB, og at detaljer for tilslutning vurderes i samråd med akustiker ved R’w > 55 dB.Kilde: Kap. 3.2 «Innvendige konstruksjonar» / «Generell utføring og tilslutningar»
• Strukturlyd/roterende utstyr: alt roterende utstyr skal monteres på vibrasjonsdempere med isoleringsgrad 95% ved laveste rotasjonsfrekvens; tekniske installasjoner som kobles til støyende/vibrerende utstyr skal vibrasjonsisoleres mot vegger/tak ved behov. Utførende entreprenør skal sikre tilstrekkelig vibrasjonsisolering og tilstrekkelig masse i dekke (anbefaling: 5x maskinmasse).Kilde: Kap. 6.2 «Strukturlyd»
• Akustiske bygningsmessige tiltak i sal og scene (AAS/romakustikk): bl.a. teakpanel bygges bua for å hindre flutterekko; deler av sidevegger med akustikkpuss; bakvegg: bytte perforert plate med porøs absorbent; himling: bytte eksisterende plate med tynnere tette plater; side- og bakvegg på scene: bua/schråstilte plater og membranabsorbenter kombinert med porøse absorbenter; tak: kombinasjon av skråstilte membranabsorbenter og porøse plater som åpner opp mot loft; flere scenetepper for demping.Kilde: Oppsummering (Samandrag) + Kap. 5.1 «Tiltak framtidig sal» og «Tiltak framtidig scene»

• Det er uklart hvilke konstruksjoner som finnes eksisterende under heradsstyresalen (trinnlyd sidevegs/kravvurdering må avklares).
• For rom T104B er det på tidspunktet usikkert om rommet skal brukes som møterom (styrer krav til lydisolasjon/akustiske løsninger, og valg av skyvedør m.m.).
• Endelig omfang av videre tiltak i kinosalen avhenger av endelig valg av nye stoler og dokumenterte akustiske egenskaper for disse.

Punkter der konkurransedokumentene åpner for tolkning, og der en presisering fra oppdragsgiver kan ha betydning for prising og risiko. Spørsmål kan stilles innen fristene som er angitt i konkurransegrunnlaget.

1. For eksisterende konstruksjoner under/ved heradsstyresalen: Hvilke konkrete konstruksjoner (f.eks. etasjeskiller, vegger, hulrom, tekniske føringer) skal legges til grunn som «finnes i dag», og hva er dokumentert tilstand og lydtekniske egenskaper for disse? Dette gjelder spesielt avklaringen om trinnlyd sideveis og/eller krava til lydvurdering som må oppfylles.

   Hvorfor det er verdt å spørre: Usikkerhet om hvilke eksisterende bygningsdeler som finnes og hvilke lydkrav som gjelder påvirker både løsning og risiko/prising.

   Kilde: Akustisk vurdering (AKU01), kapittel om lydisolasjon/trinnlyd og sambruk/møterom (nær omtale av heradsstyresalen).

2. I akustisk vurdering omtales sambruk av heradsstyresalen til møterom og øvingsrom for når gamlekinoen er i bruk: Hvilke konkrete bruksprofiler og varighets-/driftsforutsetninger skal vi prise etter (f.eks. frekvensområder/typisk lydnivå og om det legges opp til musikk/øvingsbruk med AAS i drift)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: AAS-dimensjonering og krav til romakustikk/lydnivåstyring avhenger av faktisk bruk. Uten presise bruksforutsetninger kan tilbudet bli feil dimensjonert.

   Kilde: Akustisk vurdering (AKU01), avsnitt/samandrag om sambruk og heradsstyresalen som møterom/øvingsrom.

3. Rom T104B: Skal dette rommet prosjekteres og leveres som møterom (med krav til lydisolasjon/akustiske løsninger), eller som teknisk/annet rom? Dersom det senere kan endres, hva er minste kravsnivå dere forventer i denne konkurransen?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Det er identifisert usikkerhet om bruksformål for T104B, og dette styrer krav til lydisolasjon og valg av f.eks. skyvedør m.m., som er kostnadsdrivende.

   Kilde: Akustisk vurdering (AKU01), omtale av rom T104B (bruk/krav).

4. For T104B: Hvis rommet skal være møterom—hvilke konkrete lydkrav gjelder (f.eks. lydklasse/krav til luftlydisolasjon og eventuell trinnlyd/lyd fra tekniske installasjoner), og hvilke bygningsdeler skal inngå i entreprenørens ansvar for å oppfylle kravene (dør, veggpartier, himling, tetting av gjennomføringer, osv.)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Leverandøren må vite hvilke komponenter som er «på kontrakt» for å kunne prise korrekt og dokumentere oppfyllelse.

   Kilde: Akustisk vurdering (AKU01), krav/forutsetninger knyttet til T104B (jf. omtale om styrer krav til lydisolasjon/akustiske løsninger).

5. Kinosalen (AAS og demping): Hva er endelig omfang for «videre tiltak» i kinosalen, når omfanget avhenger av valg av nye stoler og dokumenterte akustiske egenskaper for disse? Kan dere angi: (1) forventet prosess/leveranseplan for stol-dokumentasjon, (2) hvilke akustiske parametere skal dokumenteres (f.eks. absorpsjons-/reduksjonsverdier), og (3) hvordan eventuell endring i omfang håndteres i kontrakt (f.eks. endringsordre/prisregulering)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Oppgitt usikkerhet gjør at vi må forstå evaluerings- og endringsmekanismen, ellers kan risikoen bli uavklart ved prising.

   Kilde: Akustisk vurdering (AKU01), avsnitt om aktivt akustisk system (AAS) og videre tiltak knyttet til stoler/akustiske egenskaper (etter samtale om stolvalg).

6. AAS: Hvilke måle-/dokumentasjonskrav ligger inne for akustisk verifikasjon etter ferdigstillelse (f.eks. måleprosedyrer, akustiske målparametere og akseptkriterier)? Dersom dere ikke har fastsatte akseptkriterier, ber vi om at dere spesifiserer hva som minst skal dokumenteres for at vi skal kunne prise testing.

   Hvorfor det er verdt å spørre: AAS-installasjoner krever ofte omfattende innregulering og dokumentasjon. Utydelige akseptkriterier gir usikkerhet i omfang og kostnad.

   Kilde: Akustisk vurdering (AKU01), avsnitt om aktivt akustisk system (AAS) for regulering av etterklangstids og mål.

7. Eksisterende trinnlyd/sideveis lyd: Hvilken strategi for tetting og håndtering av tekniske føringer (føringsveier for lyd/IKT/strøm, gjennomføringer, overganger) forventes i tillegg til lydkonstruksjonene—og hvilke deler er inkludert i vår leveranse vs. forutsettes av elektro/totalentreprenør?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Skissen/leveransegrunnlaget viser infrastruktur og føringer i sal/backstage. Uavklart ansvar og detaljer for tetting påvirker både etterlevelse og risiko.

   Kilde: AV-skisse Sal SLLB infrastruktur (Page 6) og AV-skisse backstage (Page 7) samt Akustisk vurdering (AKU01) om lydisolasjon.

8. Overmaskineri/scene: For fremre del av scene hev/senk (dybde 1–1,2 m ikke avklart): Hvilken dybde skal legges til grunn for produksjons-/installasjonsdimensjonering og pris i denne konkurransen, og hvordan håndteres avvik dersom endelig dybde fastsettes senere?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Uavklart geometrisk parameter påvirker dimensjonering, prosjektering og kost. Vi må vite hvilket grunnlag som er prisingens forutsetning.

   Kilde: 6 AV-skisse.pdf, «Overmaskineri» (trinnlyd): «(dybde på hev/senk del 1 – 1,2m ikke avklart»).

9. Trekk/overmaskineri: Det er angitt «maks 2 trekk kan kjøres samtidig» og «fri høyde under trekkstang 6m»; er dette å anse som tekniske krav som må oppfylles uavhengig av styringsoppsett og sikkerhetslogikk, eller er dette antakelser? Videre: skal «lengde trekkstang (T2–T21) 13 m + evt uttrekk» prises som fast 13 m, eller inkluderes evt. uttrekk som opsjon som skal prises særskilt?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Klare tekniske forutsetninger er nødvendig for korrekt tilbud på scenemekanikk/operasjon og dimensjonering.

   Kilde: 6 AV-skisse.pdf, «Overmaskineri» (T2–T21, maks 2 trekk, fri høyde, lengde trekkstang/utt trekk).

10. Fremdrift og koordinering: Dokumentene sier at til tilbudt løsning må detaljprosjekteres av AAS-leverandør i samspill med resten av prosjekteringsgruppen. Kan dere angi forventet milepælsplan for: (1) leveranse av detaljprosjektering, (2) koordinering/tegninger for føringsveier og innfesting i vegg/himling, og (3) tidspunkt for AAS-innregulering/testing?

    Hvorfor det er verdt å spørre: AAS-/høyttalerplassering og infrastruktur krever koordinering med andre fag. Utydelig milepælsplan påvirker bemanning og pris.

    Kilde: 6 AV-skisse.pdf, «PLAN 2» (om detaljprosjekteres av AAS leverandør i samspill) samt AV-skisse Sal SLLB infrastruktur (Page 6).