IK-EØS 064-2026 Elektriske og elektroniske produkter

Bilag 9 stiller krav til leverandørs etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden, samt beskriver aktsomhetsvurderinger, kontraktsoppfølging og sanksjoner ved brudd. (Bilag 9 – Krav til grunnleggende menneskerettigheter)

• Fylle ut egenrapporteringsskjema innen én måned etter at kontrakten har startet (med mindre annet er avtalt).Kilde: Punkt 3 Kontraktsoppfølging
• Sende nytt egenrapporteringsskjema uoppfordret ved vesentlige endringer i leverandørkjeden eller i organiseringen av arbeidet som kan ha betydning for oppdragsgivers oppfølging.Kilde: Punkt 3 Kontraktsoppfølging
• Rapportere til oppdragsgiver uten ugrunnet opphold dersom leverandøren blir klar over forhold i strid med punkt 1 og 2.Kilde: Punkt 3 Kontraktsoppfølging

Innleveringsvilkår fra kunngjøringen

Frist for forespørsel/tilbud

17.08.2026

Språk

norsk, English

Elektronisk katalog

Ikke tillatt

• Fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ved produksjon av varer og levering av tjenester i kontrakten.Kilde: Punkt 1 Overholdelse av internasjonale konvensjoner og arbeidsmiljølovgivningen i produksjonsland
• Ha en forsvarlig innkjøpspraksis som bidrar til å ivareta kravene (bl.a. planlegge godt, ikke presse prisene for mye, gi nok tid til produksjon/levering, og fordele risiko rettferdig).Kilde: Punkt 1
• Videreføre og bidra til etterlevelse av kravene i leverandørkjeden.Kilde: Punkt 1
• Bedrifter omfattet av åpenhetsloven: utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer (jf. åpenhetsloven § 4), regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, art, kontekst og alvorlighetsgrad/sannsynlighet for negative konsekvenser.Kilde: Punkt 2 Retningslinjer for aktsomhetsvurderinger
• Bedrifter ikke omfattet av åpenhetsloven: samarbeide med oppdragsgiver om å forebygge, stanse eller redusere negativ påvirkning og skade ved kjente/oppdagede brudd (for leverandør eller oppdragsgiver).Kilde: Punkt 2
• Planlagte tiltak/målsetninger skal følges opp av partene i kontraktsperioden (inkl. tiltak leverandør selv har forpliktet seg til, tiltak avtalt med oppdragsgiver, og tiltak som følger av brudd etter punkt 4).Kilde: Punkt 3 Kontraktsoppfølging
• Ved brudd: fremlegge tiltaksplan for når og hvordan kontraktsbrudd skal rettes, og få den godkjent av oppdragsgiver (tiltaksplan normalt innen fire uker med mulighet for kortere frist ved vesentlige brudd/ kort kontraktsperiode/ vesentlig ansvar).Kilde: Punkt 4.1 Retting
• Primært bruke markedsposisjon til forbedring i leverandørkjeden før bytte av underleverandør eller avslutning av forretningssamarbeid.Kilde: Punkt 4.1 Retting
• Dersom tiltaksplan ikke leveres/overholdes kan det medføre dagbot, stans, krav om bytte av underleverandør og/eller heving (se konsekvenspunktene).Kilde: Punkt 4 Konsekvenser ved brudd (4.2–4.5)

• Dokumentteksten viser ikke hvilke konkrete brudd som anses «i strid med punkt 1 og 2», utover at sanksjoner utløses ved brudd på punkt 1-3 eller mangler i dokumentasjon.
• Lenke til egenrapporteringsskjema («[Aktiv lenke]») og innhold/krav i skjemaet er ikke oppgitt i teksten som er gjengitt her.
• Det fremgår ikke nærmere om oppdragsgiver kan kreve spesifikke ytterligere dokumenter utover egenrapportering/tiltaksplan, utover at oppdragsgiver når som helst kan be om utfyllende informasjon eller oppdatert egenrapporteringsskjema.

Punkter der konkurransedokumentene åpner for tolkning, og der en presisering fra oppdragsgiver kan ha betydning for prising og risiko. Spørsmål kan stilles innen fristene som er angitt i konkurransegrunnlaget.

1. I punkt 3 står det at leverandør skal fylle ut «egenrapporteringsskjema [Aktiv lenke]» innen én måned etter kontraktsstart, men selve skjemaets innhold/krav er ikke oppgitt. Kan oppdragsgiver dele skjemaet (eller kravspesifikasjon/veiledning) slik at vi kan prise og planlegge ressursbruk korrekt?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Uten innholdet i egenrapporteringsskjemaet er det uklart hvilke data og tiltak som må innhentes, dokumenteres og evt. verifiseres, og dermed hva som er nødvendig for å levere innen frist og unngå dagbot.

   Kilde: 3 Kontraktsoppfølging

2. Kan oppdragsgiver presisere hva som menes med «vesentlige endringer i leverandørkjeden eller i organiseringen av arbeidet som kan ha betydning for oppdragsgivers oppfølging» (eksempler/terskelverdier), slik at vi vet når vi må sende nytt egenrapporteringsskjema?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Krav om nytt skjema «uoppfordret» kan utløses ved flere typer endringer. Uklare terskler øker risiko for dokumentasjonsmangler og sanksjoner.

   Kilde: 3 Kontraktsoppfølging

3. I punkt 3 siste avsnitt står det at dersom vi blir klar over forhold «i strid med punkt 1 og 2» skal vi rapportere «uten ugrunnet opphold». Hva er forventet tidsfrist (f.eks. antall kalenderdager/uker) fra vi blir kjent til rapportering, og forventes det forhåndsrapportering før tiltaksplan er klar?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Rapporteringstidspunktet påvirker løpende håndtering og risiko for at oppdragsgiver vurderer at rapportering er for sen.

   Kilde: 3 Kontraktsoppfølging

4. I punkt 4 heter det at sanksjoner kan gjelde «ved brudd på punkt 1-3, eller om det foreligger mangler i dokumentasjonen», men det er ikke spesifisert hvilke typer dokumentasjonsmangler som utløser hvilke sanksjoner. Kan oppdragsgiver beskrive konkret hvilke dokumentasjonskrav som anses som oppfyllelse vs. mangel (f.eks. for egenrapportering, tiltaksplan og «dokumentasjon av rettelser»)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Uten en konkret liste over dokumentasjonskrav er det vanskelig å vurdere kontraktsrisiko og å innrette interne rutiner for compliance og rapportering.

   Kilde: 4 Konsekvenser ved brudd

5. I punkt 4.1 «Tiltaksplanen skal som hovedregel fremlegges innen fire uker» og oppdragsgiver kan sette kortere frist ved «vesentlige kontraktsbrudd», «kort kontraktsperiode» eller «vesentlig ansvar og mulighet til å påvirke». Kan oppdragsgiver definere hva som anses som «vesentlige kontraktsbrudd» og hvordan kortere frist beregnes/fastsettes?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Tiltaksplan-fristen styrer gjennomføring og ressursbehov. Uklare definisjoner gjør det vanskelig å prise kapasitet og planlegge realistiske tiltak innen kort frist.

   Kilde: 4.1 Retting

6. Punkt 4.2 sier dagbot kr 2 500 per kalenderdag ved manglende egenrapportering/fremleggelse av tiltaksplan/overholdelse av tiltaksplan. Kan oppdragsgiver presisere: (1) fra hvilken dato dagbøter løper (etter varsel, etter absolutt frist eller fra mottatt krav), (2) om dagbot utløses ved «ikke oppnådd godkjenning» selv om leverandør har levert dokumentasjon innen fristen, og (3) om det finnes terskel/kurv for «mindre avvik»?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Dagbot kan gi betydelig økonomisk risiko. Leverandøren trenger å forstå utløservilkår og beregningslogikk for å redusere risiko og planlegge kvalitet.

   Kilde: 4.2 Dagbot

7. I punkt 4.2 siste avsnitt står det at dagbøter kan iverksettes «uten rettefrist» ved gjentatte brudd eller hvis bruddene vurderes som «grovt uaktsomme eller forsettlige». Hvem avgjør dette og etter hvilke kriterier/prosedyre? Kan oppdragsgiver beskrive hvordan «grovt uaktsomme/forsettlige» vurderes i praksis?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Vurderingskriteriene påvirker leverandørens risikobilde og behov for dokumentert aktsomhet og kontrollsystem.

   Kilde: 4.2 Dagbot

8. Punkt 4.3 gir oppdragsgiver rett til midlertidig stans når leverandøren ikke fremlegger tiltaksplan, tiltaksplanen er utilstrekkelig eller ikke overholdes. Kan oppdragsgiver presisere (1) hvordan «utilstrekkelig» tiltaksplan fastslås, (2) hvor lang stans kan vare, og (3) om det finnes krav til gjenopptakelse etter mottak av korrigerende dokumentasjon?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Stans kan medføre direkte drifts- og kontraktstap. Uklare terskler for «utilstrekkelig» og varighetsrammer gir vesentlig uforutsigbarhet.

   Kilde: 4.3 Stans

9. I punkt 4.4 om bytte av underleverandør står det at bytte ikke skal føre til økte kostnader for oppdragsgiver. Hvordan vurderes «økte kostnader» i praksis (direkte innkjøpspris, administrasjon, logistikk, overgangskostnader, sertifiseringer/valideringer)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Bytte kan medføre engangskostnader og transaksjonskostnader. Leverandøren trenger avklaring for å prise/innrette opsjoner uten å pådra seg uforholdsmessig risiko.

   Kilde: 4.4 Bytte av underleverandør

10. Punkt 4.5 gir oppdragsgiver rett til heving ved «vesentlige kontraktsbrudd» eller «gjentagende alvorlige brudd» eller hvis tiltaksplan ikke overholdes. Kan oppdragsgiver presisere hva som regnes som «vesentlig»/«alvorlig» og om heving kun kan skje etter bestemte saksbehandlingstrinn (varsling, dialog, dokumentert vurdering)?

    Hvorfor det er verdt å spørre: Heving er den strengeste konsekvensen. Klare terskler og prosess reduserer risiko for uforutsette tap og gir leverandøren mulighet til å respondere riktig.

    Kilde: 4.5 Heving