P50322 Molde kulturskole automasjon

Funksjonsbeskrivelse/automatisering for Molde kulturskole (Molde kommune) knyttet til systemer for drift av automatiserings- og romnivåfunksjoner i ventilasjon, varme/kjøling, lysstyring og tilhørende SD/kommunikasjon (BACnet og webgrensesnitt) samt driftstid for anlegg 565.01/Automatikk.

Innleveringsvilkår fra kunngjøringen

Frist for forespørsel/tilbud

06.07.2026

Språk

norsk

Elektronisk katalog

Ikke tillatt

• Grensesnitt mot kommunens eksisterende toppsystem: levere BACnet-objekter slik at kommunen kan ta dem inn og bygge egne skjermbilder. (Fail-to-safe ved tap av kommunikasjon mot toppsystem: PLS regulerer etter siste settpunkt.)Kilde: «Funksjonsbeskrivelse MKS automatisering» – Generelt
• Web-grensesnitt for hver undersentral: mulighet for avlesing av innganger og overstyring av utganger (servicebruk), enkelt grensesnitt uten grafikk.Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» (BACnet-objekter/undersentraler) og «Forenklet funksjonsbeskrivelse Automatikk»
• Undersentraler (BACnet PLS): en undersentral pr etasje som regulerer VAV, varme og lys pr etasje.Kilde: «Forenklet funksjonsbeskrivelse Automatikk» – Reguleringsstrategi
• Driftsmodus for ventilasjonsaggregat: AV (stopp manuelt), PÅ (konstant på, uavhengig av kalender), AUTO (starter/stopper via kalender fra web eller BACnet).Kilde: «Forenklet funksjonsbeskrivelse Automatikk» – Driftstid/Automatikk (og tilsvarende i kap. 2-4 om 360.001-OU001, 360.002-OU001, 360.003-OU001)
• Oppstartsekvens ventilasjon: ved start åpnes SS501/SS401 før vifter startes; avtrekksvifte og varmegjenvinner starter først, deretter tilluftsvifte.Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» kap. 2-4 (Oppstart/stop)
• Stopprekkefølge ventilasjon: ved stop kjøres vifter 2 minutter for å kjøle ned el-batteri; utenfor kjøleperioder mosjonskjøring av sirkulasjonspumpe 10 min hver uke.Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» kap. 2-4 (Oppstart/stop)
• Temperaturregulering/routing: formidlingssal skal være førende for justering av varmegjenvinner og styre VAV/sekvenser; øvrige rom skal ha konstant tilluftstemperatur. (Detaljert sekvens for varme/kjøling via shuntventil, varmegjenvinner og el-batteri.)Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» kap. 2 (360.001-OU001) og kap. 3 (360.002-OU001) samt tilsvarende for 360.003-OU001
• Behovsstyrt ventilasjon i romtype 2: VAV-spjeld åpner ved signal fra bevegelsessensor og holdes åpne 30 min etter siste registrerte bevegelse; ved ingen deteksjon ned til minimum 30%. Hvis romtemperatur er >2°C over settpunkt: alle VAV-spjeld åpnes uavhengig av tilstedeværelse.Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» – Romtype 2 (Ventilasjon/Varme/kjøling)
• Forriglinger: Kjølemodus på ventilasjon slår av varmepådrag tilhørende rom; brannalarm åpner alle VAV-spjeld uavhengig av CO2 nivå/temperatur og tilstedeværelse.Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» – Forriglinger (romtype 1 og romtype 2)
• Lysstyring: lys i fellesareal/korridorer styres via undersentral pr etasje med lokal kalender i web eller BACnet; impulsbrytere fungerer som ur-funksjon utenfor bookingperiode. Utelys styres av utendørs fotocelle.Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» – Lysstyring
• Lekkasjeovervåkning: lekkasjefølere (QHxxx) i hvert brannskap gir alarmsignal videre til kommunens SD-anlegg via BACnet.Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» – Lekkasjeovervåkning
• Alarmer/varsler og fail-to-safe: filtervakter gir varsel i lokalt grensesnitt og over BACnet; feil i frekvensomformere eller luftvakt gir varsel som vil stanse anlegget; frostvakt/fail-to-safe i PLS (fail to safe i PLS nevnt).Kilde: «Forenklet funksjonsbeskrivelse Automatikk» – Viktige alarmer/Nødprosedyrer + «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» kap. 2-4 (Varsler/Varsler med stans/Alarmer)
• Varmesentral: styring av ventiler og pumper iht. temperaturfølere (f.eks. 320.001-SB401 styres etter RT404 ønsket turtemperatur; pumper mosjonskjøres 10 min/uke for enkelte anlegg; snøsmelteanlegg styring etter utetemperatur og snøføler; kjøleanlegg styres etter antall varmepumper i drift og kjølebehov.Kilde: «Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole» – 563.012 Varmesentral

• Dokumentteksten inneholder ikke konkurranse-/tilbudsdata som kvalifikasjonskrav, innleveringskrav eller tildelingskriterier; kun teknisk funksjonsbeskrivelse/automatiseringsdetaljer.
• «Forenklet funksjonsbeskrivelse Automatikk.pdf» omtaler driftstid for 565.01/Automatikk, men detaljer om krav til leveranse/ytelse utover funksjonene fremgår ikke i gitt tekst.
• Systemskjema-dokumentene (360.001-OU001_Rev3, 360.002-OU001_Rev3 m.fl.) er i stor grad tekniske tegninger uten tydelige anskaffelsesmessige krav (i den mottatte teksten).

Punkter der konkurransedokumentene åpner for tolkning, og der en presisering fra oppdragsgiver kan ha betydning for prising og risiko. Spørsmål kan stilles innen fristene som er angitt i konkurransegrunnlaget.

1. I konkurransegrunnlaget vises til kontrakt NS 8406 med tillegg og endringer i del II. Kan oppdragsgiver bekrefte at de konkrete endringene til NS 8406 som gjelder denne automasjonsentreprisen følger vedlegg/del II, og oversende eller angi hvilke endringspunkter som særlig påvirker leverandørens risiko (f.eks. ansvar for programmering, dokumentasjon, prøvedrift og driftsstøtte første driftsår)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Leverandøren må forstå endringer i kontraktens risikofordeling før prising, særlig når kravene til oppkobling, test og dokumentasjon kan påvirke ressursbehovet.

   Kilde: 00-1 konkurransegrunnlag - DEL I.pdf, kap. 1.3 og øvrige henvisninger til del II

2. Prosjekteringsanvisningen sier at automasjonsentreprisen skal inneholde «alt utstyr og arbeid som skal til for å oppnå ønskede automatiseringsfunksjoner inkl. kabling og tilkobling». Kan oppdragsgiver klargjøre grensesnittet mellom automasjonsleveransen og de øvrige fagene for Molde kulturskole, for eksempel: (1) hvilke deler av tavleleveranse/innmontering av automasjon som er automasjonsentreprenørens ansvar vs. elektroentreprenør, (2) hvilke komponenter og kabler som ligger i rør-/ventilasjons-/EL-entreprise (inkl. merking/kabelmerking)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Tydelige grensesnitt er nødvendig for å prise riktig og unngå avvik/forbehold ved leveranse og montering.

   Kilde: PA_Aut_rev5_1.pdf, kap. 1.2 og kap. 5.5 samt kap. 2.5

3. I PA_Aut_rev5_1.pdf står det at «oppkobling mot MK-nett meldes min. 14 dager før oppstart», samtidig som entreprenøren skal ha driftsstøtte første driftsår med oppkobling via Molde kommunes nettverk (ROR-IKT) innen maks to dager etter melding. Kan oppdragsgiver opplyse hvilke praktiske forutsetninger som gjelder for nett-tilkobling i denne konkrete saken (tidspunkt for tildeling av VLAN/switch, hvem som bestiller switch fra ROR-IKT, krav til entreprenørens e-post/brukeropprettelse, samt forventet test-/idriftsettelsesvindu)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Nettilgang og oppkoblingsrutiner påvirker både fremdrift og risiko/ressursbruk ved idriftsettelse og driftsstøtte.

   Kilde: PA_Aut_rev5_1.pdf, kap. 2.3 og kap. 2.7 samt kap. 5.7

4. Kravspesifikasjonen stiller flere detaljerte krav til BACnet-undersentraler (ISO 16484-5, B-BC, støtte for alarmering/intrinsic reporting og COV, native BACnet, objekt-navn/entydighet, og at objektnavn kan brukes direkte i toppsystem uten kryssreferansetabeller). Kan oppdragsgiver bekrefte hvilke konkrete dokumentasjonsleveranser som forventes i tilbudet for å dokumentere dette (f.eks. BACnet PICS for hver undersentraltype, sertifikat for BIBB-konformitet, eksempel på objektnavngivning/objektbeskrivelse-enhet-format)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Leverandøren må vite hva som etterspørres som dokumentasjon for å unngå mangelfullt tilbud eller avvisning.

   Kilde: PA_Aut_rev5_1.pdf, kap. 5.2

5. Det fremgår at «Manglende dokumentasjon fører til avvisning av tilbud» knyttet til MTBF/MTTF for undersentraler og IO-kort. Kan oppdragsgiver presisere hva som regnes som tilstrekkelig dokumentasjon for beregnet levetid (hvilke kilder/dokumenttyper), og om det er krav til MTBF/MTTF per IO-korttype og per undersentralvariant eller om leverandør kan oppgi samlet for liknende typer?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Hvis dokumentasjonskravet tolkes for strengt eller bredt kan det gi feil prising/dokumentasjon og økt risiko i anbudet.

   Kilde: PA_Aut_rev5_1.pdf, kap. 5.2

6. I PA_Aut_rev5_1.pdf står det at 10 % ledig kapasitet skal være tilgjengelig «av alle funksjoner», og for tavler «10 % ledig kapasitet basert på brukte typer». Kan oppdragsgiver utdype hvordan dette skal verifiseres i praksis (hvem verifiserer, om det skal dokumenteres som program-/tag-kapasitet, antall I/O-punkter, minne/CPU, eller andre mål), og om det kan leveres med forutsetninger/estimater slik at endelig beregning gjøres i detaljprosjektering?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Forholdet mellom kapasitet, dokumentasjon og verifikasjon påvirker valg av maskinvare og pris.

   Kilde: PA_Aut_rev5_1.pdf, kap. 5.2

7. Funksjonsbeskrivelsen for Molde kulturskole beskriver enkelte detaljerte styringslogikker (f.eks. «Brannalarm åpner alle spjeld … 100% i forhold til innregulert mengde», samt at «Alarmtyper… Løsninger som krever kvittering og tilbakestilling skal IKKE benyttes»). Kan oppdragsgiver bekrefte hvilke konkrete alarmer/stanshendelser som skal gi stans vs. kun varsel, og hvordan dette skal presenteres som BACnet-objekter (aktiv ukvittert/kvittert, samt omfang av «normal»-tilstand)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Når alarm-/forriglingslogikk er detaljert, må leverandøren forstå forventet endelig logikk for å implementere riktig og unngå avvik.

   Kilde: PA_Aut_rev5_1.pdf, kap. 5.2 og Funksjonsbeskrivelse Molde kulturskole (Rev C. 19.09.2016), kap. 360.001-OU001 og 360.002-OU001

8. I PA_Aut_rev5_1.pdf står det at «program for undersentralene og annen konfigurering tilhører Molde eiendom og skal utleveres på forespørsel». Samtidig skal automasjonsentreprenør levere systemskjema og funksjonsbeskrivelser tilpasset programmering i OSBA, og «all nødvendig programmering skal inngå i leveransen» (inkl. undersentral-program og lokalt web-grensesnitt for betjening). Kan oppdragsgiver avklare hva som faktisk leveres fra Molde eiendom til entreprenør (versjon/format på eksisterende programmaler, hvilke deler som kan forventes allerede konfigurert), og hva entreprenøren må utvikle/komplettere selv for Molde kulturskole?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Det er motstridende formuleringer som påvirker arbeidsomfang og kostnad (programleveranse vs. entreprenørens programmeringsansvar). Leverandøren må forstå faktisk deling av utviklingsarbeidet.

   Kilde: PA_Aut_rev5_1.pdf, kap. 5.3 og kap. 2.1 samt Funksjonsbeskrivelse MKS automatisering.pdf (forutsetninger om BACnet-objekter)

9. Prosjektet skal ha opplæring før overtakelse, og opplæringen skal signeres etter hver del, med timeforbruk etter vedlagt opplæringsplan. Kan oppdragsgiver bekrefte opplæringsplanens vedlegg/omfang (antall økter, varighet og deltakere) og hvordan entreprenøren skal prise timer dersom det blir flere runder knyttet til både byggopplæring og opplæring av overordnet system (OSBA/Piscada)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Timer og organisering av opplæring påvirker kost og tilbudets totalpris, og det er uklart i utdraget hvor omfattende plan/forutsetninger er.

   Kilde: PA_Aut_rev5_1.pdf, kap. 2.6 og Vedlegg 1 (Opplæringsplan)