R01917 - Elektrotjenester - REØS, Oslo

Dokumentet fastsetter Forsvarsbyggs prosjekteringskrav for bygg og byggetekniske installasjoner. Kravene gjelder som grunnlag for prosjektering (både rådgivning/totalentreprise der relevant), og presiserer krav til blant annet leirplan/områdeplanlegging, sikkerhet og sikring, kulturminner, utomhus og landskap, tekniske bygningsdeler samt fagkrav til VVS, el, ekom/automatisering, brannsikkerhet og POL-anlegg. Kravene er i stor grad funksjons-/ytelsesbaserte og refererer til relevante lovverk, forskrifter og standarder (f.eks. NS 3451/NS-EN/NEK/TEK/NS 3420/Byggforskserien).

• Avvik fra prosjekteringskrav kan foreslås; begrunnelse og beskrivelse av avvik med fordeler/ulemper inkludert innvirkning på investering- og driftskostnader skal oversendes Forsvarsbyggs prosjektleder for beslutning.Kilde: 1.3 Avvik fra prosjekteringskravene
• Prosjekterende skal varsle Forsvarsbygg ved motstrid mellom krav og varslingsplikt, slik at Forsvarsbygg kan anvise løsning.Kilde: 1.2 Motstrid mellom krav og varslingsplikt
• Ved valg av materialer/utforming skal utarbeide vurderinger dokumenteres i prosjektbeskrivelse og tegningsmateriale (situasjonsplan) knyttet til landskaps/egenkarakter og økosystemtjenester.Kilde: 1.5.6 Utforming av landskap
• Dokumentere vurderinger for utomhus i fullstendig og detaljert utomhusplan, inkl. trafikkarealer/logistikkflyt, eksisterende/foreslått vegetasjon, massehåndtering, klimatilpassing og materialbruk (samt særskilt sikkerhetsdokumentasjon i tilknytning til fly-operative flater).Kilde: 1.5.5 Utomhus
• Krav om at det ikke tegnes/designes uten at tegneprogrammet viser eksisterende og lovpålagte vernegrenser med hensynssoner (tilhørende tilveiebringelse av lovverk/planer for tiltaksområdet og resipienter).Kilde: 1.5.9 Miljøhensyn
• Energieffektive bygg: energiberegninger/energimerking ivaretas i prosjekteringsunderlag; passivhus/lavenergibygninger skal dokumenteres etter Byggforskserien 473.015, og i prøvedriftsperioden skal dokumenteres at verdier er tilfredsstilt.Kilde: 1.5.10 Energieffektive bygg
• Krav til dokumentasjon og systembilder: FDV-/funksjonsbeskrivelser og tavleskjema skal leveres som del av SD-anleggets FDVU-informasjon (nevnt i sammenheng med oppgaver i SD).Kilde: 562 Sentral driftskontroll og automatisering (FDVU/systeminformasjon)

Innleveringsvilkår fra kunngjøringen

Frist for forespørsel/tilbud

10.08.2026

Språk

norsk, English

Elektronisk katalog

Tillatt

• Prosjektering skal søke nøktern standard, fleksible løsninger og følge relevante bransjestandarder. Kostnader skal holdes lave innen fastsatte krav.Kilde: 1.5.1 Innledning
• Krav til håndtering av sikkerhet/sikring: egen prosjektsikkerhetsorganisasjon etableres og sikkerhet inkluderes tidlig som premissgivende fag.Kilde: 1.5.3 Sikkerhet og sikring
• Kulturminner: alle tiltak på kulturhistorisk EBA skal vurderes av kulturminneavdelingen; samarbeid må påregnes for å ivareta kulturminneloven og avtaler.Kilde: 1.5.4 Kulturminner
• Utomhus: utarbeide fullstendig og detaljert utomhusplan for alle enkeltbygg/grupper av bygg (inkl. miljøhensyn, enkelt vedlikehold, robust varig standard og sikkerhetsvurderinger i tilknytning til fly-operative flater).Kilde: 1.5.5 Utomhus
• Utforming: bygg og anlegg skal være energi- og driftseffektive og utformes slik at de kan endres, utvides og tilpasses gjennom levetid uten betydelige grep; vurdere ferdigelementer ut fra levetid.Kilde: 1.5.7 Utforming av bygg og anlegg
• Miljø: bruk av miljøoppfølgingsplan (MOP) er styrende og skal innarbeide miljøkrav i prisbærende poster; tegninger skal vise vernegrenser og lovpålagte hensynssoner.Kilde: 1.5.9 Miljøhensyn
• Energimålere og dokumentasjon: energiberegninger/energimerking i prosjekteringsunderlag; krav om dokumentasjon av passivhus/lavenergibygninger; i tillegg prøvedrift-dokumentasjon.Kilde: 1.5.10 Energieffektive bygg
• Universell utforming: universell utforming skal ligge til grunn i alle prosjekter; gjennomføres etter forskriftskrav og tabell for bygningstyper, med unntak/tilpasninger gitt i dokumentet.Kilde: 1.5.11 Implementering av universell utforming
• Bygningsdetaljer: preaksepterte løsninger skal brukes der mulig; ikke angi produsent/produkt på tegninger/dokumenter som inngår i konkurransegrunnlag.Kilde: 2 Bygning, generelt (preaksepterte løsninger; produktnavn ikke på konkurransegrunnlag)
• Tekniske rom/renholdsrom/våtrom: spesifikke krav til areal/utstyr (renholdssentral, renholdslager, redskapslager, tappested), adkomst og vannhåndtering (sluk/isolering/tettesjikt) samt våtromsnorm.Kilde: 2 Bygning, generelt (Renholdsrom, Tekniske rom, Våtrom)
• VVS - drift/vedlikehold: anlegg skal være enkle å drifte/vedlikeholde; energimålere og undermålere skal installeres; manuelle sensorer ved siden av automatikk; tredjepartstrykkprøving av nye vann- og avløpsanlegg iht. NS-EN 805.Kilde: 3 VVS-installasjoner, generelt (energi/målere/sensorekrav og trykkprøving)
• Legionella: kaldt/varmtvann prosjekteres for minimal risiko; i relevante bygg skal det tilrettelegges for kontinuerlig rengjøring og desinfeksjon med hydrogenperoksid (Mattilsyn-godkjent produkt).Kilde: 31 Sanitær (Legionella)
• Elkraft og reservedels-/reservekapasitetskrav: separate føringsveier, merkekrav, halogenfrie materialer i fjellanlegg; reservekapasitet minimum 30% på bæresystem/jording i flere punkter; system for fargekoding for normalkraft/reservekraft/UPS.Kilde: 4 Elkraftinstallasjoner (generelt, 41, 42, 43)
• SD/automatisering og kommunikasjon: 100% BACnet BTL-sertifisert, ingen internett-/ekstern internettilgang til tekniske anlegg; SD og BAS skal være åpne/antiproprietære; SD-leveranse inkluderer full sikkerhetskopi og uinnskrenket eiendomsrett til programvare og data.Kilde: 56 Automatisering / 562 Sentral driftskontroll og automatisering
• SRO/SD i hvert teknisk rom: automatisering skal fungere selv om SD/undersentraler er ute; lokal autonomi, nød-/backup-løsninger og krav til sikker posisjon ved spenningsbortfall.Kilde: 56 Automatisering (autonomi; oppstart etter spenningsbortfall)
• Ekom og automatisering: reservekapasitet 30% i fordelere/stativ/bæresystemer; separate jord for data/teleteknikk; vaselinfylte inntakskabler skjøtes med vaselinfrie kabler før innføring.Kilde: 5 Ekom og automatisering (511-515)
• Brannalarm/adgang/innbruddsalarm: krav om varig merking (ikke tusj/markeringsteip), kompatibilitet og overvåkede forbindelser; sabotasjesikring med indikasjon ned til adressenivå.Kilde: 5 Ekom og automatisering (543 Adgangskontroll/AIA og beslektede krav)
• Solceller: komplett fungerende PV-leveranse inkl. innkobling mot bygg, koordinering mot netteier, jording/vern/brannsikkerhet og online overvåking integrert i SD/EOS (Energy Manager), samt krav til merking og datasikkerhet.Kilde: 4 Elkraftinstallasjoner (47 Lokal elkraftproduksjon / 471 Solceller)
• Utendørs/VA: prosjektering iht. VA-normer, trykkprøving av nye røranlegg iht. NS-EN 805 av uavhengig tredjepartskontroll; krav til grøfteutførelse, gjenfylling, overdekning og ledningslegging.Kilde: 7 Utendørs (714/73 og VA-punkter)

• Krav om innlevering/leveranse knyttet til «FDVU-leverans» og «FDVUS: Administrative systemer» er omtalt, men omfang (format, maler, konkrete dokumentnavn) fremgår ikke i utdraget.
• Dokumentet inneholder primært tekniske prosjekteringskrav; eventuelle kontraktsrettslige tildelings-/evalueringskrav for selve anskaffelsen fremgår ikke av teksten (tildelingskriterier er ikke angitt).
• Det er mange fagkrav listet etter NS-3451-byggetekniske kapittelnumre; utdraget stopper ikke ved endelig komplett kravmatrise, så ytterligere innleverings-/utførelseskrav kan finnes i senere deler av dokumentet som ikke er med her.

Punkter der konkurransedokumentene åpner for tolkning, og der en presisering fra oppdragsgiver kan ha betydning for prising og risiko. Spørsmål kan stilles innen fristene som er angitt i konkurransegrunnlaget.

1. I Del III-C1 Vedlegg 9 (Krav til FDVU-dokumentasjon): Hvilket alternativ gjelder i dette prosjektet for krav om FDVU-leveranse i elektronisk format og eventuell papirkopi (og i så fall omfanget av papirkopi)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Leverandøren må prise riktig leveranseomfang og evt. kostnader/ressurser knyttet til papirkopi.

   Kilde: Kapittel 4 FDVU-leveranse krav generelt / punkt om elektronisk format + papirkopi (kryss/alternativ 1 eller 2).

2. I Del III-C1 Vedlegg 9: Bekreft hvilke filformater og leveransekrav som gjelder for IFC og proprietære BIM-formater i dette prosjektet (f.eks. Revitversjon/proprietærformat, om det skal leveres flere modeller, og om modeller må deles opp per fag/rom/leveransepakke).

   Hvorfor det er verdt å spørre: Utdraget beskriver generelle formatkrav, men leverandøren må vite praktisk BIM- og modell-omfang for å kunne levere korrekt og prise arbeidet.

   Kilde: Kapittel 3.4 Filformater og kapittel 4.9.1 Tegninger og bygningsinformasjonsmodeller (BIM).

3. I Del III-C1 Vedlegg 9: Hvilken komplett mappestruktur i Interaxo skal benyttes for dette prosjektet (inkl. hvilke hovedmapper og firesiffernivå som vil bli brukt), og hvor ligger prosjektets tilpassede sjekkliste for mappestruktur dersom sjekklisten «tilpasses hvert prosjekt»?

   Hvorfor det er verdt å spørre: FDVU skal leveres i angitt struktur og kontrolleres mot sjekkliste. Riktig struktur er avgjørende for både kost og risiko for avvisning.

   Kilde: Kapittel 4.1 FDVU-leveranse krav generelt (digital leveranse i mappestruktur 3.6) og kapittel 4.3 Sjekkliste for mottatt FDVU-dokumentasjon.

4. I Del III-C1 Vedlegg 9: Bekreft hvilke rom-/bygningsmerkinger som skal benyttes i dette prosjektet for romnummerering (NS-EN ISO 4157-2) og om det finnes lokale varianter/bygningsspesifikke avvik som oppdragsgiver allerede har bestemt.

   Hvorfor det er verdt å spørre: Feil nummerering kan gi vesentlig merarbeid og forsinkelse i FDVU- og etterkontroll.

   Kilde: Kapittel 4.6 Romnummerering.

5. I Del III-C1 Vedlegg 9: For fysisk merking i byggverk (NS 3457-7): Hvilken type fysisk merking skal leveres i dette prosjektet (skilt/platetyper, plassering, omfang per komponent/funksjon), og hvilke prosjektspesifikke grenseflater gjelder mellom leveranse av merking versus merking utført av andre aktører?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Merking er et utførelses-/leveranseomfang som direkte påvirker kost og tidsplan; utdraget sier at krav finnes, men ikke hvordan det praktiseres i prosjektet.

   Kilde: Kapittel 5.4 Fysisk merking av systemer og komponenter (NS 3457-7).

6. I Del III-C1 Vedlegg 9: Bekreft praktisk krav til leveringstidspunkter for FDVU-delleveranser: skal vi tolke «10 % før oppstart av produksjon på byggeplass» og «minimum 10 % innen 60 dager etter kontraktsignering» som ufravikelige prosentandeler av totale FDVU-leveranser (etter verdi/antall dokumenter/arbeidspakker), og hvordan skal dette måles/avgrenses i leveranseplanen?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Prosentkravene må knyttes til en målestandard for at leverandør kan planlegge bemanning og prise uten å risikere senere tvist.

   Kilde: Kapittel 4.2 Krav til innhold og levering / Frister og prosessbeskrivelse (10% før oppstart, 10% innen 60 dager, leveranseplan).

7. I Del III-C1 Vedlegg 9: Hvordan skal leveranseplan for FDVU-dokumentasjon utarbeides og godkjennes i dette prosjektet (format, mal, og hvem som skal levere/oppdatere hvilke deler i Interaxo), særlig knyttet til «hva som er levert» og «hva som leveres til hvilken tid frem mot komplett FDVU tre uker før overtakelse»?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Leveranseplanen styrer når leveranser må være klare og hvor arbeidet skal ligge i prosjektet; manglende forståelse kan gi feil ressursoppsett og forsinkelser.

   Kilde: Kapittel 4.2 Krav til innhold og levering / Leveranseplan for FDVU-dokumentasjon (10% leveransen) og delleveranser.

8. I Del III-C1 Vedlegg 9: Bekreft hvordan kravet om opplæring (kapittel 6) skal håndteres kost- og tidsmessig: antall og varighet av opplæringstrinn (Trinn 1 før overtakelse/prøvedrift og Trinn 2 fysisk opplæring i bygget), og hvorvidt det er forventet at leverandør også leverer og oppdaterer opplæringsmateriell i henhold til FBKS-51-5969 (og i hvilken grad dette er prosjektspesifikt).

   Hvorfor det er verdt å spørre: Opplæring utløser direkte ressursbruk og kan gi risiko hvis omfang/forventninger ikke er avklart.

   Kilde: Kapittel 6 Opplæring (generelt, Trinn 1/Trinn 2) og henvisning til FBKS-51-5969.

9. I Del III-C1 Vedlegg 9: For gradert dokumentasjon (B) og skjermingsverdige objekter: Hvilken prosedyre skal vi følge for hvilke dokumenter/vedlegg som skal graderes, og hvordan skal dette håndteres ift. merking, deling og innlegging i Interaxo (inkl. om det finnes en prosjektsentrisk graderingsspesifikasjon som leveres av Forsvarsbygg)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Gradering påvirker både dokumentinnhold, merking, tilgangsstyring og leveranseform. Feil prosedyre kan medføre avvisning og/eller brudd på sikkerhetskrav.

   Kilde: Kapittel 3.1 Gradering og kapittel 4.2 Krav til innhold og levering / Frister og prosess (Interaxo) samt omtale av graderingsspesifikasjon.