Utsetting av brøytestikker i Bygland kommune

Bygland kommune skal anskaffe utsetting av brøytestikker som del av klargjøring før vintersesongen. Oppdraget innebærer henting av brøytestikker fra kommunens lager på Nesmoen og komplett utsetting i tråd med kommunens kartgrunnlag for både offentlige og private veier i Bygland. Samlet veilengde er ca. 80 km, og arbeidet skal være ferdigstilt innen 15. oktober. Leverandøren skal dokumentere utført arbeid (utførelsesrapport og oversikt som skiller private/offentlige veier), håndtere avvik/ikke tilgjengelige strekninger, ha fast kontaktperson og varsle kommunen ved behov. Fakturering skal deles mellom offentlige og private veier.

• Skatteattest (skatter og avgifter betalt)

  Dokumentasjon: Skatteattest som bekrefter at skatter og avgifter er betalt. Verifiseres automatisk via eBevis (krever samtykke i Altinn).

  Kilde: Kvalifikasjonskrav, Nr. 1

• Elektronisk innlevering av tilbud (påkrevd)Kilde: Innleveringsvilkår: Elektronisk innlevering

Innleveringsvilkår fra kunngjøringen

Frist for forespørsel/tilbud

21.09.2026

Språk

norsk

Elektronisk katalog

Ikke tillatt

• Hente brøytestikker fra kommunens lager på Nesmoen og gjennomføre komplett utsetting i tråd med kommunens kartgrunnlag for oppgitte veistrekninger (inkl. både offentlige og private veier).Kilde: Kravspesifikasjon, 1.1
• Ferdigstillelse innen 15. oktober (oppgi planlagt dato).Kilde: Kravspesifikasjon, 1.2
• Levere utførelsesrapport etter gjennomført arbeid.Kilde: Kravspesifikasjon, 2.1
• Utførelsesrapport skal skille mellom offentlige og private veier.Kilde: Kravspesifikasjon, 2.2
• Ha én fast kontaktperson og oppgi navn på denne.Kilde: Kravspesifikasjon, 2.5 og 2.6
• Dokumentere gjennomført arbeid og oppdatere/holde opp mot kartgrunnlag; skille private/offentlige veier.Kilde: Kravspesifikasjon, 2.3
• Registrere, beskrive og varsle avvik og ikke tilgjengelige veistrekninger underveis.Kilde: Kravspesifikasjon, 2.4
• Miljøtiltak i gjennomføringen: beskrive tiltak for å redusere miljøbelastningen.Kilde: Kravspesifikasjon, 3.1
• Oppgi andel av planlagt kjøring med nullutslipps-/lavutslippskjøretøy.Kilde: Kravspesifikasjon, 3.2
• Planlegge kjøreruter og transport for å begrense unødig kjøring.Kilde: Kravspesifikasjon, 3.3

• Konkurransegrunnlaget viser ikke detaljer om konkrete evalueringsformler utover at pris vektes og gis poeng via en forholdsmessig beregning; eksakt datagrunnlag for beregning av r (uten full kontekst) fremstår ikke fullt ut.
• Det fremgår at dialog kan gjennomføres med inntil 1 leverandør, men det er ikke angitt hvordan dette påvirker innhold/krav til endringer i tilbud.
• Konkrete tekniske formater/krav til utførelsesrapport og hva som skal inngå i rapportens felter er ikke spesifisert utover beskrivelsens minimumskrav (innholdstyper).

Punkter der konkurransedokumentene åpner for tolkning, og der en presisering fra oppdragsgiver kan ha betydning for prising og risiko. Spørsmål kan stilles innen fristene som er angitt i konkurransegrunnlaget.

1. Kan kommunen bekrefte hvilke konkrete opplysninger kommunens «kartgrunnlag» gir til leverandøren for utsetting (f.eks. hvilke attributter som skal følge med brøytestikkepunktene, og hvordan leverandøren får tilgang til/eksporterer dette før oppstart)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Leverandøren må vite hvilke kartdata som skal brukes i praksis for å kunne planlegge og prise korrekt, og for å levere en etterprøvbar utførelsesrapport.

   Kilde: Beskrivelse av oppdraget / Krav 1.1 og 2.3

2. Hvordan skal skille mellom offentlige og private veier dokumenteres i utførelsesrapporten (f.eks. hvilke felt/kolonner kreves, og om det skal være vedlegg/kartutsnitt eller spesifikk liste per veistrekning)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Utførelsesrapport og fakturagrunnlag skal skille mellom private og offentlige veier i tråd med kartgrunnlaget. Leverandøren trenger et konkret format for å sikre kvalitet og redusere risiko for avvik.

   Kilde: Krav 2.2 og 2.3

3. Hvilket format og minimumsinnhold skal utførelsesrapporten ha (f.eks. PDF/Excel/annet), og er det konkrete eksempler på akseptable rapporter eller mal som leverandørene skal bruke?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Det står at rapporten skal leveres, men uten spesifikk kravspesifikasjon til format/innhold utover overordnede typer. Leverandøren trenger dette for å prise leveranse og sikre at evalueringen (dokumentasjon/oppfølging) treffes.

   Kilde: Krav 2.1 og 2.3

4. Når dere viser til «avvik eller veistrekninger som ikke har vært tilgjengelige»: Hva regnes som avvik, og hvordan forventer kommunen at leverandøren kategoriserer ulike årsaker (f.eks. manglende tilgang, uavklart kartgrunnlag, fysisk sperring), samt hvilken varslingsfrist dere ønsker?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Kravet om avvikshåndtering og varsling påvirker bemanning, fremdriftsplan og risiko. Leverandøren trenger konkrete kategorier og forventninger til tempo.

   Kilde: Beskrivelse av oppdraget / Krav 2.4

5. Kan kommunen spesifisere hvordan fakturering skal deles mellom offentlige og private veier: skal det faktureres per veistrekning, per dagsverk, som én samlet sum per kategori, og hvilken dokumentasjon må legges ved hver faktura?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Pris skal inkludere henting og komplett utsetting, men fakturaplanen krever praktisk grunnlag for hver delkategori. Uklare faktureringsmekanismer kan gi feilprising eller etterfakturering/avvisning.

   Kilde: Beskrivelse av oppdraget / Tildelingskriterier Pris

6. Hva er omfanget av «henting av brøytestikker fra kommunens lager på Nesmoen» i praksis (antall/volum/stikketyper per runde eller sesong, og om leverandøren må levere tilbake materiell eller kun sette ut)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Selv om estimert veilengde er ca. 80 km, påvirker mengde materiell, håndtering og logistikkløsning kostnad. Leverandøren trenger praktiske størrelser for å kunne beregne pris riktig.

   Kilde: Beskrivelse av oppdraget / Krav 1.1

7. Er det krav til bemanning og tilgjengelighet (f.eks. minimum antall personer/kompetanse for utsetting, og hvor raskt dere forventer at leverandøren stiller med mannskap ved oppstart 14. oktober)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Det skal leveres innen 15. oktober, og kvalitet/planlegging evalueres. Leverandøren trenger eventuelle konkrete minimumskrav for å planlegge kapasitet og redusere risiko.

   Kilde: Varighet/Tidsfrister / Krav 1.3 og 2.5

8. Krav 1.2 ber leverandøren oppgi «planlagt dato» og «antall kalenderdager avsatt til selve utsettingsarbeidet». Kan kommunen bekrefte om oppstartdato for kalenderdager skal være 14. oktober (oppstart i rammeavtalen) eller når leverandøren faktisk starter utsetting?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Det påvirker planlegging og tilbudt gjennomføringstid, og dermed hvordan kommunen vurderer leverandørens gjennomføringsopplegg og fristoppfyllelse.

   Kilde: Krav 1.2 og 1.4 / Konkurransedetaljer

9. For utregningen av prispoeng: kan kommunen bekrefte at r_max og r_min (minimum antall poeng) i praksis tilsvarer hhv. maks poengverdi og null/minimum poeng for laveste pris, og hvordan håndteres tilfeller der alle tilbud har samme pris (p_max = p_min)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Formelen er oppgitt, men leverandøren trenger presisering av parametere og hvordan metode slår ut i randtilfeller for å vurdere prisstrategi og forstå evalueringen.

   Kilde: Tildelingskriterier Pris / Prisberegningsmetode

10. Hvordan påvirker dialog/forhandling (maks. 1 leverandør) leverandørens mulighet til å justere tilbudet etter spørsmål/avklaringer—og er det forventet at leverandøren kan endre pris og/eller tilbudte tiltak dersom kommunen stiller oppfølgingsspørsmål før tildeling?

    Hvorfor det er verdt å spørre: Det er uklart hvordan dialog påvirker innhold/krav til endringer i tilbud. Leverandøren må vite hva som kan og ikke kan justeres etter dialog for å unngå feil disponering.

    Kilde: Prosedyre (Dialog/forhandlinger og rettinger/avklaringer)