EBF-FOR 066-2026 Rammeavtale Tak og beslag

Bilag 3A regulerer lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og underleverandører som medvirker direkte til kontraktsoppfyllelse, krav til digitalt timeføringssystem, egenkontroll/påseplikt, egenrapportering, oppdragsgivers rett til dokumentasjon og kontroller, håndtering av pålegg fra myndigheter, taushetsplikt og sanksjoner ved brudd (retting, dagbøter og heving). Standardkontrakt for tjenestekjøp angir generelle kontraktsforpliktelser, leverings- og dokumentasjonskrav, pris/fakturering, dagbot/avhjelp/heving, garanti (24 måneder) og alminnelige misligholds- og endringsregler.

• Egenrapporteringsskjema for lønns- og arbeidsvilkår skal fylles ut og sendes uoppfordret innen én måned etter kontraktsstart (med mindre annet er avtalt). Egenrapportering kan kreves flere ganger.Kilde: Bilag 3A, punkt 4 Egenrapportering
• Ved brudd/av kontroll: Leverandøren skal kunne dokumentere lønns- og arbeidsvilkår på forespørsel, innen frist satt av oppdragsgiver.Kilde: Bilag 3A, punkt 5 Oppdragsgivers rett til å kreve dokumentasjon

Innleveringsvilkår fra kunngjøringen

Frist for forespørsel/tilbud

28.09.2026

Språk

norsk

Elektronisk katalog

Ikke tillatt

• På allmenngjorte områder: leverandøren skal sikre at ansatte og direkte medvirkende underleverandører har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende allmenngjorte forskrifter; ellers landsomfattende tariffavtale i aktuell bransje.Kilde: Bilag 3A, punkt 1 Lønns- og arbeidsvilkår etter tariff og lov
• Leverandøren skal ha samme forpliktelser i avtaler med underleverandører som omfatter ansatte hos underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten.Kilde: Bilag 3A, punkt 1
• Digitalt timeføringssystem (hvis arbeidstid varierer/avviker fra hovedregler): systemet skal minimum brukes til inn-/utregistrering m. klokkeslett, registrering av overtid, varsling ved avvik/brudd, og summere timer per dag/uke/måned; rapporter skal kunne tas ut for kontroll av overtid/arbeidstidsberegning og hviletid.Kilde: Bilag 3A, punkt 2
• Egenkontroll og påseplikt: leverandøren skal kontrollere etterlevelse i egen virksomhet og hos underleverandører som utfører arbeid på kontrakten; resultater skal uoppfordret deles med oppdragsgiver.Kilde: Bilag 3A, punkt 3
• Oppdragsgiver kan kreve dokumentasjon ved forespørsel (navnelister over ansatte som medvirker, tariffavtaler som legges til grunn, innsyn i avtalte lønns- og arbeidsvilkår, timelister, arbeidsavtaler, lønnslipper, avtaler om kost/losji; for bygg/anlegg/renhold også innmelding i tjenestepensjonsordning).Kilde: Bilag 3A, punkt 5
• Leverandøren må rette brudd innen frist fastsatt av oppdragsgiver; ved leverandørens eget avdekkede brudd skal oppdragsgiver varsles uten opphold, og forhold utbedres innen oppdragsgivers frist; oppdragsgiver kan kreve forbedringsplan.Kilde: Bilag 3A, punkt 9.1
• Varslingsplikt: leverandøren skal uten ugrunnet opphold varsle oppdragsgiver om forhold som kan få betydning for tjenesteytelsen, herunder forventede forsinkelser; og ved hindring for å oppfylle til rett tid skal melding gis og kunne dokumenteres.Kilde: Standardkontrakt, pkt. 6.1 og 6.11
• Levering og godkjenning: levering anses skjedd når tjenesteytelsen er gjennomført i samsvar med avtalt og godkjent; dokumenter skal leveres senest ved leveringstidspunkt, med mindre annet er avtalt.Kilde: Standardkontrakt, pkt. 5 og 6.6
• Bruk av underleverandører: leverandør kan benytte underleverandører hvis ikke annet avtalt, men er ansvarlig for hele leveransen; oppdragsgiver skal varsles ved bruk/skifte; oppdragsgiver kan underkjenne ved saklig grunn.Kilde: Standardkontrakt, pkt. 6.9
• Taushetsplikt: konfidensiell behandling av informasjon kjent i forbindelse med kontrakten; opplysningsplikt etter lov/forskrift/offentlighet er forbeholdt; gjelder også etter avtalens opphør.Kilde: Bilag 3A, punkt 8 og Standardkontrakt, pkt. 6.12
• Forsikring: leverandøren skal holde utførelsen dekket av forsikring i henhold til gjeldende bransjenormer.Kilde: Standardkontrakt, pkt. 6.10
• Garanti: leverandøren har ansvar for feil/mangler i første 24 måneder etter levering; skal snarest mulig bytte defekte deler eller reparere for egen regning.Kilde: Standardkontrakt, pkt. 10

• Dokumentteksten gjengir ikke bilag 1/2/3/4/5/6/7 som refereres til i standardkontrakten, så konkrete leveringsdatoer, avrop, time-/prisoppsett og eventuelle spesifikasjoner i bilagene er ikke tilgjengelige her.
• I Bilag 3A er punkt 9.3 (heving) kun delvis gjengitt i teksten; eksakte vilkår/formuleringer for heving i dette punktet er ikke fullt synlig.
• Standardkontrakten inneholder flere dagbot-typer og beløpssatser, men kun de relevante utdragene knyttet til brudd på administrasjon/krav er presentert her; eksakte bestemmelser i enkelte underpunkter kan være mer omfattende enn utdraget.

Punkter der konkurransedokumentene åpner for tolkning, og der en presisering fra oppdragsgiver kan ha betydning for prising og risiko. Spørsmål kan stilles innen fristene som er angitt i konkurransegrunnlaget.

1. I punkt 4 står det at egenrapporteringsskjema skal innsendes uoppfordret innen én måned etter at kontrakten har startet. Hva menes med «kontrakten har startet» (dato for kontraktsignering, oppstart av arbeid, eller annen milepæl), og hvor får leverandøren dokumentert startdato?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Leverandøren må kunne planlegge innrapportering korrekt for å unngå dagbøter ved feil fristgrunnlag.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 4 Egenrapportering

2. I punkt 4 fremgår det at egenrapportering kan kreves flere ganger i løpet av kontraktsperioden. Kan oppdragsgiver angi hvor ofte (maksimalt) slik egenrapportering typisk kan kreves, og om oppdragsgiver vil fastsette konkrete frister i hvert enkelt tilfelle (og i så fall normalt hvilken varslingsfrist)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Kvantifisering av administrativt arbeid og risiko for mislighold ved for korte frister påvirker ressursplan og prising.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 4 Egenrapportering

3. I punkt 2 stilles krav til digitalt timeføringssystem «dersom oppdraget utføres av personer som arbeider til ulike tider på døgnet, eller der det foreligger avtale om arbeidstidsordninger som avviker fra hovedreglene». Hvilke konkrete arbeidstidsordninger/arbeidssituasjoner utløser kravet i deres praksis (f.eks. skift, natt, helg, gjennomsnittsberegning), og hvordan vurderes dette når oppdraget varierer fra uke til uke?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Det er uklart hvilke tilfeller som faktisk trigger systemkravet, og det påvirker valg av løsning og implementeringskost.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 2 Krav til digitalt timeføringssystem for registrering av arbeidstid

4. I punkt 2 beskrives funksjoner i timeføringssystemet (inn- og utregistrering, overtid, varsler ved «definerte brudd», summering, rapporter). Kan oppdragsgiver presisere hvilke «definerte brudd eller avvik» som varsles, herunder hvilke terskler/regelgrunnlag som brukes (f.eks. hviletid, pauser, overtid, gjennomsnittsberegning), og om det finnes en liste eller kravspesifikasjon knyttet til disse varslene?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Leverandøren må vite hvilke systemfunksjoner som faktisk forventes, ellers kan den levere en løsning som ikke oppfyller kontrollkravene.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 2 Krav til digitalt timeføringssystem for registrering av arbeidstid

5. I punkt 5 fremgår det at dokumentasjonen «kan inkludere, men er ikke begrenset til» bl.a. komplett liste over navn på ansatte som medvirker, innsyn i avtalte lønns- og arbeidsvilkår, timelister, arbeidsavtaler, lønnslipper og avtaler om kost/losji. Kan oppdragsgiver utdype hva som typisk etterspørres i en standard dokumentasjonsforespørsel (eksempelvis hvilke dokumenttyper og for hvilke tidsperioder), og om det finnes en maksimal omfangs-/utleveringsgrense per kontrollrunde?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Forutsigbarhet rundt dokumentasjonsomfang er nødvendig for å prise etterlevelseskost og håndtere personvern/konfidensialitet praktisk.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 5 Oppdragsgivers rett til å kreve dokumentasjon

6. I punkt 6 gis oppdragsgiver rett til «annonserte og uannonserte stedlige kontroller» som «vil kunne inkludere innsyn i lønns- og personaldata». Kan oppdragsgiver beskrive hvilke praktiske rammer som gjelder for slike kontroller (f.eks. varsling/ikke varsling i hvilke tilfeller, varighet, hvem som normalt deltar hos leverandøren, og hvordan innsyn av personopplysninger gjennomføres for å ivareta personvern)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Kontrollhyppighet og prosess påvirker intern beredskap, ressursbruk og personvernrisiko.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 6 Oppdragsgivers rett til å foreta annonserte og uannonserte kontroller

7. I punkt 7 står det at dersom leverandør/underleverandør får pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre myndigheter, skal oppdragsgiver «snarest orienteres» ved at dokumentet videresendes, og utbedring skal skje innen tilsynsmyndighetens frister. Hvilken praktisk frist legger oppdragsgiver til grunn for «snarest orienteres» (f.eks. antall kalenderdager), og hvordan skal leverandøren håndtere situasjoner der myndighetens frist starter før oppdragsgiver kan varsles?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Manglende eller sen orientering kan utløse sanksjoner; leverandøren trenger et tydelig handlingsløp ved korte/akutte tilsynsfrister.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 7 Pålegg fra offentlige myndigheter

8. I punkt 9.2.1 og 9.2.3 er dagbot kr. 2 500,- pr. hverdag, begrenset til 20 hverdager, og dagbøter skal «som hovedregel varsles med fem dagers frist». Gjelder kravet om fem dagers varsel også for alle typer manglende innlevering/dokumentasjon, eller finnes det unntak (f.eks. ved uvarslede kontroller), og fra hvilken eksakt dato regnes «hverdagene» i praksis?

   Hvorfor det er verdt å spørre: For å vurdere økonomisk risiko må leverandøren forstå varslingskrav og beregningsstart ved dagbøter.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 9.2 Dagbøter (særlig 9.2.1 og 9.2.3)

9. I punkt 9.2.4 fremgår det at oppdragsgiver kan iverksette dagbøter uten rettefrist ved «gjentatte brudd» og/eller dersom bruddene vurderes som «grovt uaktsomme eller forsettlige», samt at oppdragsgiver kan iverksette dagbøter per art kontraktsbrudd (inntil kr. 50 000,- per art) og at sats kan forhøyes ved gjentakelse i senere kontrakter (inntil kr. 100 000,-). Kan oppdragsgiver presisere: (1) hva som kreves for at et forhold anses som «gjentatt», (2) hvordan brudd vurderes som «grovt uaktsomme eller forsettlige», og (3) hvordan «art» av kontraktsbrudd avgrenses?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Dette er sentrale og potensielt høyrisiko sanksjonsmekanismer; leverandøren trenger klarhet for å kunne kontrollere risiko og forbedringstiltak.

   Kilde: Bilag 3A, punkt 9.2.4 Dagbøter under særlige omstendigheter

10. I punkt 9.3 om heving står det at ved alvorlige brudd som medfører fare for ansattes liv og helse, ved gjentatte brudd eller når avtalt maksimal dagbot er påløpt, anses dette som vesentlig mislighold som gir rett til å heve. Kan oppdragsgiver utdype hva som ligger i «fare for ansattes liv og helse», og hva som i praksis anses som «avtalt maksimal dagbot» (er det en kontraktsmessig samlet cap, og hva er i så fall beløpet/capen og beregningsmåten)?

    Hvorfor det er verdt å spørre: Utdyping av hevingsterskler og maksimal dagbot er avgjørende for leverandørens exit-risiko og kontraktsvurdering.

    Kilde: Bilag 3A, punkt 9.3 Heving