Prosjekt 3217 - Totalentreprise - Foreldreinitiativet og kommunale omsorgsboliger Kvernaland

Detaljtegninger for utomhus landskaps- og murarbeider (kanter, murer, drenering/oppbygging av dekker og terrasser, samt pergolakonstruksjon). Tekst angir prinsippoppbygginger/dimensjoner (stein, mørtel, fuger, masser, stål/treprofiler, fundamentering) for valgt løsning.

Innleveringsvilkår fra kunngjøringen

Frist for forespørsel/tilbud

26.06.2026

Språk

norsk

Elektronisk katalog

Tillatt

• Toppstein skal støpes fast, ingen løse «kilesteiner».Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging – «Storgatestein 20-50mm…»
• For tørrmur/terreng-lav mur: jordfuktig mørtel B20/30 i 23 av steinhøyde.Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging – «Jordfuktig mørtel B20/30…»
• Ingen gjennomgående fuger og ingen utstikkende stein (i angitt mur/kant-prinsipp).Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging
• Tett fuge (angitt for steinsatt v-renne), «flowpoint».Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging – «Stengsat… V-renne… Tett fuge…»
• Toppstein min. 400 mm (for storgatestein-kant/prinsipp).Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging
• Kant av corten stål t=6 mm, H=700 mm (variert vis, se plan).Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging
• Åpning langs stålkant mot fastdekke: 15 mm til avrenning.Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging – «Åpning langs stålkant… 15 mm»
• Alle skjøter i eksponerte visflater skal være tette og sammenføyd i skjøten (gjelder oppgitte stålelementer/konstruksjoner).Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging
• Plantekasse skal monteres på eget stripefundament eller rett på singel.Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging – «Plantekassen…»
• Kanter med bukket topp bør komme med steg/avstivende element; entreprenør vurderer omfang.Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging
• Hjørner med bukket topp skal komme i en hel del.Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging
• Frostfri dybde og drenerende oppbygging/masser legges som vist (bl.a. filterduk/Fiberduk kl. II, tilbakefylling, drenerende masser).Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging – «Frostfri dybde… Drenerende masser… Fiberduk…»
• Betongkvalitet, armering og evt. såle prosjekteres av RIB (for betongmur/andre betong-”prosjekteres” deler).Kilde: LD-4162-30(A3) Oppbygging – «Betongkvalitet… prosjekteres av RIB.»
• Pergola: konstruksjonen skal dimensjoneres og fundamenteres iht. tekniske krav; skal være stødig og tåle klimatiske forhold samt forventet menneskelig aktivitet.Kilde: LD-4162-33(A3) Pergola – «Pergola skal dimensjoneres…»
• Pergola-søyler monteres på eget punktfundament; søyler plasseres opp i kassen.Kilde: LD-4162-33(A3) Pergola – «Søyle… plasseres…»
• Pergola: trykkimpregnert konstruksjonsvirke klasse A (oppgitt dimensjoner 48x198 mm og 98x98 mm).Kilde: LD-4162-33(A3) Pergola – «Trykkimpregnert…»
• Bjelkene festes på innsiden; alle 48x198 skal ligge flush.Kilde: LD-4162-33(A3) Pergola
• Tosidig spilevegg: impr. lekt 36x48 mm, avstand 30 mm.Kilde: LD-4162-33(A3) Pergola
• Pergolakonstruksjonen kan suppleres med ekstra søyler ved behov; entreprenør vurderer omfang.Kilde: LD-4162-33(A3) Pergola
• Konstruksjonsvirke til tre-terrasse: trykkimpregnert konstruksjonsvirke klasse A 48x98 mm.Kilde: LD-4162-32(A3) Oppbygging – «Oppbygging prinsipp - tre terrasse…»
• Tre-terrasse bord: trykkimpregnert terrassebord kl. 1 28x145 eller tilsv.Kilde: LD-4162-32(A3) Oppbygging – «Trykkimpregnert terrassebord…»

• Konkurranse-/innkjøpskrav (kvalifikasjonskrav, innleveringskrav, tildelingskriterier) er ikke oppgitt i den gitte dokumentteksten; teksten inneholder hovedsakelig detaljtegninger/tekniske prinsipper.
• Flere «VAR»/uklare tall/strekk (f.eks. 500/500, «VAR 10:1», små symboler/tekst) er ikke fullt lesbare, og tolking av eksakte grenseverdier kan derfor være usikker.
• «Entreprenør vurderer omfang» forekommer for enkelte elementer; eksakt vurderingsgrunnlag/kravnivå fremgår ikke av teksten.

Punkter der konkurransedokumentene åpner for tolkning, og der en presisering fra oppdragsgiver kan ha betydning for prising og risiko. Spørsmål kan stilles innen fristene som er angitt i konkurransegrunnlaget.

1. Vedrørende vedlegg om spredenett (Time kommune): Er spredenett-dokumentet en del av samme anskaffelse/prosjekt 3217 som de øvrige vedleggene, og i tilfelle hvilken leveranse/ytelser for spredenett (fagomfang, antall punkter/utstyr, og grensesnitt) skal totalentreprenøren inkludere i tilbudet?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Det er uklart om spredenettvedlegget tilhører denne konkurransen/prosjektet og hvilket omfang som skal prises; dette påvirker både pris og totalentreprenørens ansvar.

   Kilde: 1.6 Prosjektering (henviser til vedlegg for Time kommune sine krav til spredenett) / Generelle krav – omtale av spredenett, samt «Dokument om spredenett gjelder Time kommune» (ikke spesifisert seksjonsnr. i utdrag).

2. I Vedlegg C er det beskrevet at det skal utarbeides/oppdateres detaljprosjekt og at TE overtar risiko for prosjektering vedlagt konkurransegrunnlaget. Kan oppdragsgiver presisere hvilke konkrete prosjekteringsgrunnlag som er «vedlagt» og overtas av TE (liste over dokumenter/tegninger/notater som inngår), og hvilke punkter som ikke er del av TE sin risiko?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Ordlyden innebærer risikofordeling som kan ha store økonomiske konsekvenser; leverandøren må avklare eksakt hva som inngår i overtakelsen av prosjekteringsrisiko.

   Kilde: 1.2 Prosjektbeskrivelse ("Totalentreprenøren overtar risiko for prosjektering vedlagt i konkurransegrunnlaget") samt 1.5 Overordnede krav (motstrid).

3. Totalentreprise NS 8407: Hvilken «opplisting av arbeidsområder» (egenansatte vs underentreprenør) forventes innlevert/avklart før kontraktsinngåelse, og vil oppdragsgiver avvise tilbud ved avvik fra den oppgitte prosjektorganisasjonen/underentreprenørliste som inngår i kvalifikasjonskravet?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Dokumentet sier det skal legges frem en liste før kontrakt, men det fremgår ikke hvordan dette skal håndheves i praksis. Leverandøren må vite hva som er bindende og hvordan det vurderes.

   Kilde: 1.4.2 Utførende (liste over arbeidsområder dekkes av egne ansatte og hva utføres av UE; over 500.000,- forpliktelseserklæring).

4. BIM: Kan oppdragsgiver bekrefte hvilken BIM-manual som gjelder (versjon/dokumentnummer) og levere den dersom den ikke allerede følger konkurransegrunnlaget, samt avklare om det kreves modellgrunnlag/eksport i bestemte IFC-klassifikasjoner (f.eks. IFC4, MVD) og en bestemt samlingsmodell (nøyaktig krav til program/format)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: BIM-kravene er detaljerte (IFC, IFC-generering, IFC-sammensetning, ukentlig samlingsmodell, webhotell, nullpunkt m.m.), men manual/tekniske spesifikasjoner fremgår ikke i utdraget; dette kan gi feilprising/feil leveranse dersom manualen ikke er komplett.

   Kilde: 1.6 Prosjektering (BIM etter felles BIM-manual, IFC/åpen VIM, ukentlig samlingsmodell, webhotell Interaxo).

5. ITB: Kan oppdragsgiver spesifisere hva som menes med «bordtester (Table test) før bygging starter» i dette prosjektet – hvilke systemer anser oppdragsgiver som obligatoriske for bordtest (f.eks. varme/ventilasjon/automatik, adgangskontroll, brannintegrasjoner, IKT/spredenett dersom relevant), og hvem skal være testleder/ansvarlig fra TE i hvert fag?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Tildeling av ansvar og omfang av testaktiviteter påvirker både bemanning, tidsplan og kost; NS 3935/NS 6450 er referert, men systemlisten for bordtest fremgår ikke i utdraget.

   Kilde: 1.7 Kontroll og oppfølging av tekniske bygningsinstallasjoner (ITB standard NS 3935, bordtester, grensesnittmøter, testplaner).

6. Prøvedriftsperiode 1 år: Er «feil som oppdages og rettes i prøvedriftperioden» innenfor TE sin ansvarskostnad eller regnes det som feilretting utenfor prøvedrift (slik teksten antyder at feilretting «ikke er del av prøvedrift»)? Kan oppdragsgiver beskrive praksis for avgrensning mellom optimalisering (TE) og utbedring (mangler/reklamasjoner/garanti)?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Ordlyden kan gi ulike tolkninger om økonomisk og tidsmessig ansvar i ettårig prøvedrift; leverandøren må prise korrekt risiko.

   Kilde: 1.22.7 Opplæring og prøvedrift iht. NS6450 samt 1.7.1 Prøvedriftsperiode (forlengelse ved reklamasjoner/feil).

7. Sikkerhet for prøvedrift: Teksten sier at det skal settes av 300.000 kr som ikke utbetales før prøvedrift er gjennomført og godkjent. Hvordan håndteres denne tilbakeholdelsen i betalingsplan/kontrakt (betalingsmilepæl, dagmulkt vs tilbakehold), og er beløpet fast uavhengig av eventuelle endringer?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Dette er en vesentlig kontraktsmessig risiko/likviditet for TE; leverandøren må forstå hvordan det slår inn i oppgjør og endringsregime.

   Kilde: 1.22.8 Sikkerhet for prøvedrift (300.000 kr).

8. FDV/dokumentasjon: Det står at «senest 2 måneder etter kontraktsinngåelse skal leverandør sette opp forslag til omfang av FDVU-dokumentasjon», og «frist for komplett og ajourført dokumentasjon er 3 uker før overlevering av øvrige kontraktsarbeider». Kan oppdragsgiver avklare hvilke dokumentleveranser som er «test og innreguleringsdokumentasjon» (og dermed unntatt 3-ukersfristen), og hva som skjer dersom Interaxo-miljøet ikke er klart eller om oppdragsgiver forsinker gjennomgang/godkjenning?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Det er flere tidsfrister og mekanismer for kontroll; leverandøren må vite hva som er kritisk vei og hvilke forsinkelser som eventuelt gir fristforlengelse/ansvarsdeling.

   Kilde: 1.22.2 FDVU (milepælsplan, parallelle leveranser, unntak for test/innregulering, 3-ukersfrist, kontroll ved 3 uker før overtakelse).

9. Energi/energisertifikat: Kan oppdragsgiver bekrefte hvem som er utsteder/bestiller av energisertifikat (TE eller oppdragsgiver), og hvilke inndata TE må levere for henholdsvis «kommunal del/fellesdel» og «hver leilighet i foreldreinitiativet» for at energimerking kan gjennomføres innen frister?

   Hvorfor det er verdt å spørre: Dokumentet pålegger levering av energisertifikat med oppdeling, men ansvar og praktisk leveransegrunnlag er ikke tydelig; dette kan påvirke kost og risiko.

   Kilde: 1.11 Energibruk (kontroll av tetthet/termografi, minstekrav, utstedelse av energisertifikat for kommunal del og hver leilighet).